GRAVIDITET.

Jeg vil ta utgangspunkt i en forfatter som har hatt en lang og god arbeidsprosess med graviditet, og samspillet mellom den blivende organismen og den blivende mor. Hun har presentert dette svært konkret i sin bok GRAVIDITETENS MULIGHETER, som kom ut på dansk i 2009. Hun heter Margareta Broden.

Jeg vil med dette gå igjennom punkter som jeg synes er viktige, og håper at de som leser dette blir interessert i å finne ut mer om det å være gravid, og det å få barn. Dette gjelder selvfølgelig begge parter. Med det mener jeg blivende foreldre, hvis det er to som skal møte den blivende organismen, som foreldre.

Vi starter med en litt grundig tilnærming, så får vi ta det etter hvert. Jeg kommer ikke til å referere i stor grad til Broden, men det er denne boken som er basisen for mine utsagn, og noen av disse er direkte referat fra boken.

LET`S GO!

Mangel på tanker om barnet og det å bli foreldre i graviditeten er et faresignal, og kan føre til manglende psykologisk forberedelse hos kvinnen. Å bli bevisste og reflektere over problematiske foreldreskapsmønstre fra barndommen er spesielt viktig.

Broden mener at graviditeten kan bli den perioden med muligheter for utvikling som ligger i dens natur. Den gravide kvinnens psykiske velbefinnende og holdning til det ventende barnet er avgjørende for hennes tilpasning under graviditeten og fødselen, og for relasjonen til barnet i de første årene.  

Dette er, i følge Broden, ganske grunnleggende i en tilnærming til å møte den gravide kvinnen. Det å undersøke hennes status til sin graviditet. Et viktig element i morens konstruksjon av mentale representasjoner, både av seg selv og av barnet, er mors evne til selvrefleksjon. Ved hjelp av selvrefleksjon kan moren senere avlese og reflektere over barnets følelsesmessige tilstand, og få henne til å se barnet som en mentalt selvstendig fungerende person med hensikter, følelser og ønsker, noe som fremmer tilknytningen og morens evne til å ta seg av barnet. Å forstå andres stemning og følelser er nært knyttet til evne til å fantasere og forestille seg hvordan det er å være den andre. Det er gjennom fantasi og lek at barnet lærer empati, noe som forutsetter en mental prosess. Det avgjørende for forståelsen av foreldre, barn- relasjonen er ikke den interaktive atferden i seg selv, men snarer hva som kommuniseres og oppleves i selve relasjonen, både av tilknytningspersonen og barn.

Hindringer i graviditeten

Slik Broden ser det så vil psykiske problemer i graviditeten utgjøre en risiko for relasjonsproblemer mellom mor og barn og for det psykologiske fellesskapet.

Broden mener at de mest alminnelige symptomene er angst, depresjon og stress, og hun stiller spørsmål om hvordan påvirker dette barnet?

Hun fokuserer på det hun mener er de mest alminnelige årsaker til konflikter og problemer under graviditeten, oppsummert som følger:

Prenatal depresjon

I tidligere tider mente en at graviditet beskyttet kvinner mot depresjon. Forskning i den seinere tid har vist at depresjoner under graviditeten opptrer hyppigere enn depresjoner etter fødselen. Ved å fokusere på temaet og forske på det får en fram informasjon om tema en tidligere ikke snakket om. Lykke er en sinnstilstand som i vår kultur er blitt knytet til graviditet, spesielt der hvor en finner en mann. Denne samfunnsmessige forventningen er nok en hovedgrunn til at en gravid i stor grad har holdt sin egentlige følelsesmessige tilstand for seg selv. Tilstanden blir derved vanskelig å oppdage for helsepersonell. Det er også problemer med å diagnostisere depresjon under svangerskapet, fordi symptomer som er en del av depresjoner opptrer normalt i svangerskap, som søvnforstyrrelser, appetittforandringer, irritabilitet, humørsvingninger og mangel på energi i starten av svangerskapet.

Det er en klar sammenheng mellom psykososiale stressfaktorer, ulykkelige omstendigheter og depresjon under graviditeten. Hormonelle faktorer og genetiske disposisjoner har innflytelse, men stressfaktorene slår kraftigst ut.

 Faktorer som øker risikoen for:

-        komplikasjoner i svangerskapet

-         fødselskomplikasjoner

-         nevrologiske utviklingsforstyrrelser hos barnet

-         tilknytnings- og relasjonsproblemer mellom mor og barn

-         seinere atferds-, følelsesmessige og sosiale forstyrrelser hos barnet

 Sosiale faktorer:

-         føler seg overveldet av problemer/en generell vanskelig livssituasjon

-         økonomiske bekymringer/kaotisk/usikker livssituasjon

-         opprivende begivenheter

-         tidligere tap av barn/barn som ”feiler noe”

-         mangel på støtte i parforholdet

-         manglende parrelasjon

-         barnefars vedvarende negative holdning til graviditeten

-         manglende sosialt nettverk

-         tap av foreldre før fylte 10 år

-         lav utdannelse

-         mange barn

-         lav alder

-         tidligere aborter

-         rus- og medikamentbruk under svangerskapet

-         mishandling av mor under graviditeten

-         mishandling rettet mot barnet av mor (slag mot magen)

 Psykologiske faktorer:   

-         vedvarende høyt stressnivå

-         høy grad av engstelse for barnet

-         fødselsangst

-         svangerskapsdepresjon

-         stor ambivalens til barnet under hele graviditeten

-         benekting av graviditeten

-         negative forestillinger om det å være mor

-         opplevelsen av å bli begrenset av graviditeten og det kommende barnet

-         negative opplevelser av fysiske forandringer som økt vekt og klossethet

-         traume

-         idealisering av det å bli/være mor/få barn

-         tidligere psykiske problemer hos den gravide

-         spiseforstyrrelser

Vi holder oss til Brodens framstilling og hun fremhever at dess mindre kvinnen opplevde at mannen var engasjert, dess høyere depresjonsrisiko i slutten av graviditeten.Hun peker videre på at sosial støtte er en faktor som beskytter mot negative virkninger av vanskelige begivenheter i livet.

Sosial støtte er spesielt viktig under graviditeten, både for tilknytning til barnet under graviditeten og i barnets første leveår.

En har derfor funnet en høy forekomst av depresjon under graviditeten hos innvandrerkvinner. Prenatal depresjon er relatert til depresjon etter fødselen.

Dette understøttes av flere undersøkelser som har vist at 25-50 % av de kvinnene som var deprimert under svangerskapet er deprimert 6 mnd. etter fødselen (Johanson et al. 2000, Lancaster 2002). Ammaniti et al (2002) og Tambelli et al (2001) undersøkte deprimerte mødres forestillinger om sine barn og sammenlignet dem med en kontrollgruppe som hadde sosiale problemer. En fant at kvinner med risiko for depresjon ikke var karakteriser av noen spesiell innstilling eller holdning under graviditeten, men at en, 3 mnd. etter fødsel, observerte en betydelig dårligere evne til å fornemme/tolke barnets temperament og følelser, samt et vesentlig lavere følelsesmessig engasjement i barnet sammenlignet med kontrollgruppen.

En finsk undersøkelse (Sarkinen 2002) viste at mødre med prenatal depresjon enten manglet forestillinger om barnet eller at forestillingene var rigide og preget av uvirkelighet. (en deprimert tar ikke inn verden, men stenger av sanseapparatet). Umiddelbart etter fødselen følte moren skuffelse over barnet og over sin egen opplevelse av å bli mor, opplevde ingen morsfølelse og følte seg fremmed eller likegyldig i forhold til barnet, noe som kunne vare i mange måneder.  Behandling med henblikk på å rekonstruere morens indre representasjoner av barnet hadde stor betydning for utviklingen av en harmonisk mor, barnrelasjon.   

Sammenfattet har disse undersøkelsene vist at Broden peker på et viktig fenomen, det at prenatal depresjon øker risikoen for depresjon etter fødselen, som innebærer en risiko for relasjonen til barnet og for barnets utvikling. En av de negative virkningene av depresjon i neonatalperioden er mangelen på sensitivitet. Dette rammer barnet spesielt i det første halve leveåret, som er en sårbar periode i relasjonsutviklingen (Margareta Broden, s.116, 2004).

Fortsetter man denne undersøkelsen så påpeker bl.a.Sjøstrøm (2002)gjennom en sammenstilling av hvordan morens følelsesmessige tilstand påvirker barnets utvikling under graviditeten denne relasjonsutviklingen:

 

1. Morens følelser kan direkte påvirke fosteret gjennom hormonelle eller nevrale transmitorer, noe som skaper endringer i morens blodsirkulasjon eller i immunsystemet. Varig stress eller depresjon hos mor kan ha negativ virkning på utviklingen av barnets hjerne eller forårsake adferds avvik hos barnet.
2. Morens følelser kan skape graviditetskomplikasjoner og derved indirekte påvirke fosteret. Stress senker immunforsvaret og øker risikoen for tidlig fødsel. En vet også at angst kan føre til fødselskomplikasjoner.
3. Graviditetskomplikasjoner eller risiko for fosteret kan forårsake negative følelser hos mor og derved skape en negativ virkning på barnet og graviditeten. Årsaken kan for eksempel være manglende feedback under ultralydundersøkelser, eller meddelelse om betydelige avvikelser i barnets utvikling.
4. Negative følelser hos mor kan føre til en avvikende oppfattelse av barnet og slik påvirke hennes tilknytning. Dette kan forringe evnen til å håndtere graviditeten. Den gravide kan for eksempel unngå kontrollbesøk hos jordmor/lege, ha risikofylt atferd for eksempel røyke, drikke alkohol og bruke andre rusmidler og medikamenter, ikke tenke på matinntaket, alt dette fordi hun er likegyldig til svangerskapet.

Det finnes nyere undersøkelser som viser at depresjon under svangerskapet på sikt kan ha større negative innvirkning på barnet enn depresjon etter fødselen. Prenatal depresjon hos mor har både direkte og indirekte negative innvirkninger på barnet. Det har vist seg at forandringer i det intrauterine miljø som følge av hormonforandringer påvirker den nyfødtes nevrologiske funksjoner, og en har funnet at spedbarn av deprimerte mødre har en tendens til å være irritable, tilbaketrukne og vanskelige å trøste (Zuckerman et. Al. 1990).

En finsk langtidsundersøkelse (Luoma et al 2001) har vist at prenatal depresjon hos mor var den faktoren som best predikerte utagerende atferd hos barnet ved 8-9 årsalder. Det kan være mange forklaringer på dette. Symptomer som manglende selvreguleringsevne hos barnet opptrer hos barn av mødre med prenatal depresjon, noe som kan få store negative konsekvenser for barnets utvikling. Reguleringsproblemer gjør barnet sårbart overfor ufølsom behandling. Økt søvnproblemer hos spedbarn og småbarn er også registrert. En annen forklaring kan være at morens negative innstilling til barnet under graviditeten kan vare ved etter fødselen, med negativt samspill som resultat. 

Mange forskningsresultater viser at barn av prenatalt deprimerte mødre har høynet risiko for å utvikle psykiske problemer i skolealder.

Sammenfattet viser prenatal depresjon på sikt å ha større negativ virkning på barnet enn etter fødselsdepresjoner. Der er en kobling mellom prenatla depresjon og stress som har en dokumentert negativ virkning på barnet. Videre påvirker prenatal depresjon i alvorlig grad kvinners overgang til foreldreskap og tilknytning til barnet (Luoma et al, 2002). Det er derfor viktig at helsearbeidere er oppmerksomme på depressive symptomer i graviditeten. I tillegg til symptomavdekking er det viktig å få den gravide til å fortelle hvordan hun egentlig har det.

Det er særdeles viktig å sette inn tiltak under graviditeten, fordi en ved dette kan forebygge utviklingsproblemer hos barnet og relasjonsproblemer mellom barnet og andre. (Broden, 2004, s. 119)

Stress og engstelse

Sammenfattende viser Broden at nyere undersøkelser av forholdet mellom mors stress og engstelsesnivå under svangerskapet at fosteret aktivt reagerer på miljøet i mors mage, og at både fosteret og det nyfødte barnets atferd påvirkes av morens følelsesmessige tilstand under graviditeten. Virkningen på lengre sikt antyder også at fosterets hjerne påvirkes negativt av stress. Noen virkninger viser seg først seinere i livet via en såkalt programmering, dvs. at erfaringene i livmoren kan gjøre barnet predisponert for utvikling av patologiske tilstander seinere.

 

 

😉Håper dette gir litt mer innsikt i problemene som kan oppstå når man er gravid.